|
Straumøy Nord
HKB (Heeres küsten batterie) 5/974 Straumöy-nord var klar i september 1942.
Batteriet besto av 4 stk 10,5 cm franske K331 kanoner med rekkevidde på
12000 meter. Batteriet var videre oppsatt med:
- 1 stk. 7,65 cm tsjekkisk feltkanon
- 2 stk. 5 cm Kwk (kampvognkanon)
- 2 stk. 2,5 cm Pak (panservernkanon)
- 3 stk. 50 mm bombekastere (en i fast stilling)
- 2 stk. MG (maskingevær)
- 2 stk. 20 mm luftvern (Flak 38)
- 1 stk. 60 cm lyskaster
- 1 stk. 150 cm lyskaster
Nordbatteriet på Straumøya er det kystfortet som er mest utbygd i området
rundt Bodø. Skal man få et inntrykk av hvordan kystfortene var bygd opp
er dette plassen for en omvisning. Alle kanonstillingene er på plass og
samtlige er tilknyttet fjellanlegg. Kanonstillingene for hovedskytset har og
egne ammunisjonslagre i fjell med heisanordning opp til stillingene.
Kommandobunkeren er stor og solid, også denne tilknyttet fjellanlegg
som inneholder flere rom samt mannskapsrom.
Området hvor brakkene var plassert vises og godt. Grunnmurene står igjen.
Tysk kart over Straumøy N
Minekart - oversikt minelagte områder
Mineplan hvor bla. fangeleiren er inntegnet midt på bildet
Haugen hvor kystfortet ligger, sett fra veien
Forlegning / brakkeområde:
Her finner vi i hovedsak grunnmurene til 4 brakker. I tillegg er det murer
etter noen mindre bygninger. Den ene av disse ser ut til å ha vært en latrine.
Soldatene oppholdt seg på dette området når de ikke var i alarmberedskap.
Ved en alarm/stridssituasjon ble forlegningene i fjellet benyttet.
Brakkeområdet med batteriet i bakgrunnen
Brakkeruin
Dette er ruinen etter brakka vi ser til høyre i bildet over.
Brakkeruin
Ruin etter latrine
Kommandoplass:
Kommandoplassen er kjernen i batteriet og den ligger plassert midt på
området med to kanoner på hver sin side. Her ble det gjort observasjoner
og utarbeidet skytedata som ble gitt til kanonene via telefon/samband.
Kommandobunkeren, som er bygget på tegningene etter en standard,
Regelbau 636, har 2 meter tykke vegger og tak og er gassikker. Den er
tilknyttet et fjellanlegg som ligger noen meter under bunkeren.
I fjellanlegget er det blant annet et sambandsrom og vi finner to store
vanntanker som hver rommer 1700 liter drikkevann.
Videre er fjellanlegget tilknyttet mannskapsrommet til kanon 3.
Mannskapene på kanon 3 kunne gå rett opp til kanonen fra anlegget.
Tegning over fjellanlegget til kommandoplassen og kanon 3.
Rommene til høyre er kommandoplass.
Anlegget til helt til venstre er ammunisjonslager for kanon 3.
Tegning som viser kommandobunker med avstandsmåler på taket.
Kommandobunker sett utenfra.
Det vi ser her er observasjonsrommet.
På toppen var det plassert en avstandsmåler.
Brønn for avstandsmåler på toppen av bunkeren.
Inngang til bunkeren. Nærforsvar i veggen rett frem.
Til venstre ser vi en boks for sambandsuttak.
Observasjonsrom rett frem.
Vi ser til venstre trappa som går ned til fjellanlegget.
Koplingsbokser / avlederskap for sambandet
Observasjonsrommet
På veggen ser vi det har vært mange telefoner og batteribokser.
Trapp fra fjellanlegget og opp til kommandobunkeren
Fjellanlegget med vanntanker til høyre
Skap for radioutstyr i sambandsrom fjellanlegg.
De tre boksene på veggen var for antenneuttak fra tre
antenner som kunne heises opp og ned fra bunkertaket.
Kanonstillinger for hovedskyts:
Straumöy Nord var oppsatt med 4 franske K331 kanoner som hovedskyts.
Størrelsen på skytset var 10,5cm og rekkevidden var 12000 meter.
Kanonene var plassert i faste stillinger og alle stillingene var tilknyttet
fjellanlegg som inneholdt ammunisjonlagre og mannskapsrom.
Det ble sprengt ut sjakter fra ammunisjonslagrene og opp til kanonene.
På den måten ble kanonene forsynt med ammunisjon fra fjellet via en heis.
Kanonstilling 1
I bakgrunnen ser vi sjakten for ammunisjon.
Kanonstilling 1
Fjellanlegg for mannskaper, sambandskabler og bokser.
Kanonstilling 2
Kanonstilling 2
Nedgang til fjellanlegget fra stillingen.
Kanonstilling 2
Mannskapsrom i fjell.
Drikkevannstank på 1700 liter til venstre.
Kanonstilling 3
Nedgang til fjellanlegg via trapper.
Kanonstilling 3
Fjellanlegg for mannskaper og kommandoplass.
Kanonstilling 3
Fester for senger på veggene, 3 i høyden.
Kanonstilling 3
Ammunisjonsrom i fjell, rester av heiskonstruksjonen.
Kanonstilling 4
Kanonstilling 4
Sambandspost
Nærforsvar og andre våpen:
Forutenom hovedskytset var kystfortene oppsatt med noen mindre kanoner
og et nærforsvar som skulle beskytte området mot fientlig inntrengning.
Nordbatteriet på Straumøya var oppsatt med en 7,65cm feltkanon og 2 stk.
2,5cm panservernkanoner. Disse var nok ikke plassert i noen faste stillinger
så man finner ingen spor etter dem i dag.
Det var utplassert 3 stk. 50mm bombekastere og en av disse i fast stilling.
Til nærforsvaret var det og tildelt 2 stk. 5cm Kwk, kampvognkanoner. Dette
var egentlig kanoner som hadde vært i bruk på stridsvogner, men som ble
bygd om til å stå i faste stillinger på kystfort og andre støttepunkter.
Luftvern var og en viktig del for beskyttelse mot flyangrep. Nordbatteriet
var oppsatt med 2 stk. 2cm luftvernkanoner. En av stillingene finner vi helt
i vest, den andre er sannsynligvis litt øst av kanonstilling 1.
Ellers kan man finne en rekke maskingeværstillinger i området rundt fortet.
5cm bombekaster i fast stilling
5cm bombekaster i fast stilling
Stilling for 5cm Kwk i øst
Stilling for 5cm Kwk i vest
Soldater ved 5cm Kwk
Bildet er ikke fra Straumøya.
Maskingeværstilling
Nærforsvar/maskingeværstilling
Luftvernstilling i vest
Lyskasterstillinger:
For å kunne lyse opp målet når det var mørkt ble det benyttet store
lyskastere. Nordbatteriet var oppsatt med en 60cm og en 150cm lyskaster.
Disse krevde store mengder strøm og var defor oppsatt med egne aggregater.
Lyskasterstillingene lå gjerne litt utenfor selve batteriområdet.
Lyskasterstilling sett fra kanon 3
Lyskasterstilling
Aggregatbunker like ved lyskasterstillingen
Fangeleire:
Nordbatteriet er et godt utbygd kystfort og for å få fortgang i arbeidet så
ble det benyttet arbeidskraft fra krigsfanger.
Det ble etablert to fangeleire. Den første ble lagt nede ved sjøen hvor man
i dag ser en del naust. Leiren som var her skal ha bestått av to naust og et
tradisjonelt rundt "fangehus". Rester kan sees den dag i dag.
Senere ble det etablert en ny leir, øverleiren, og denne lå plassert mellom nord
og sørbatteriet på familien Beiermanns jord. Denne var noe større og besto av
flere hytter med piggtrådgjerde rundt området.
Pr. mai 1945 er det oppgitt i lister at det var 59 fanger i leiren.
Nedre fangeleir ved sjøen
Illustrasjon fra bladet Straumkallen 1993
Naustene hvor nedre fangeleir var plassert.
Foto: John Lars Seines
Øvre leir inntegnet på en mineplan.
Strekene vi ser til høyre er et minefelt plassert helt inntil leiren.
Øvre leir
Øvre leir
Øvre leir, her med nordbatteriet i bakgrunnen
|