www.thomaslillevoll.net - bilder og historie fra Bodø og omegn 

   

 


Meny


 


 

     Bodø og omegn:

     Festung Bodø:

     Løding - Tverlandet:

     Saltstraumen:

     Diverse:

     Planlagte anlegg:

     Fangeleire:

     Kystfort:

     Art.Gr. 506 Drontheim Ost:

     Art.Gr. 507 Örlandet:

     Art.Gr. I/975 Namsos:

     Art.Gr. III/974 Brönnöysund:

     Art.Gr. II/974 Sandnessjöen:

     Art.Gruppe 510 Bodö:

     Art.Gruppe I/974 Folda:

     Art.Gruppe Moskenes:

     Art.Gruppe III/971 Flakstad:

     Art.Gruppe 514 Vestvaagöy:

     Art.Gruppe IV/973 Svolvär:

     Art.Gruppe I/971 Hadsel:

     Art.Gruppe V/973 Korsnes:

     Art.Gruppe Ofotfjord:

     Art.Gruppe 516 Vestfjord:

     Art.Gruppe III/973 Narvik:

     Art.Gruppe II/983 Andsfjord:

     Art.Gruppe 511 Vaagsfjord:

     Art.Gruppe IV/971 Balsfjord:

     Art.Gruppe II/971 Hammerfest:

     Andre plasser:

     Polarbanen Fauske-Korsnes:

Sist endret
19/3-2017

 free hit counter

 


 

 

 
 
 

 

Straumøy Syd

           HKB (Heeres küsten batterie) 4/974 Straumöy-syd var klar i juni 1943.
           Batteriet var først plassert på Reitan i juni 1941 før det flyttet til Straumøya.
           Batteriet besto av 3 stk 21 cm Mørser 18 kanoner med rekkevidde på 16000 meter.
           Batteriet var for øvrig oppsatt med:

           - 1 stk. 5 cm Kwk (kampvognkanon)
           - 4 stk. 50 mm bombekastere (en i fast stilling)
           - 2 stk. Mg (maskingevær)
           - 2 stk. 20 mm luftvern
           - 1 stk. 60 cm lyskaster
           - 1 stk. 150 cm lyskaster
 






Tysk kart Straumøy S
Tysk kart over Straumøy S


Lokk til en kasse som skulle ha blitt sendt til Mosjøen.
04893 er feltpostnummeret til sydbatteriet.
De rakk muligens ikke å få kassa avgårde før det var slutt.

 

           Kommandobunker:
           Kommandoplassen er relativ liten her i forhold til nordbatteriet.
           Den består av to rom hvor begge rom har en nisje for observasjon mot sjøen.
           Bunkeren er feltmessig bygd, noe som vil si at den ikke er gass og bombesikker.
           På veggene i bunkeren er det mange spor etter sambandsutstyr.


Nisje for observasjon i front av bunkeren


Inngang kommandobunker


Observasjonsrom med søyler for å feste kikkerter og optisk utstyr.
På veggen ser vi fester etter kabler og telefoner.

 

           21cm Mørser kanoner - hovedskyts:
           Batteriet var oppsatt med 3 stk. 21cm Mører 18 kanoner som hovedskyts.
           Disse var tidligere plassert på Reitan før de flyttet ut til Straumøya i 1943.
           Rekkevidden var på hele 16000 meter. Ved alle stillingene ble det bygget bunkere
           for lagring av ammunisjon og dekningsrom for mannskapene.
           Kanonstilling 1 og 2 er tilknyttet et stort fjellanlegg som ble brukt som forlegning
           og oppholdssted for mannskapene. Ved kanon 3 er det en mannskapsbunker.


Øvelse med 21cm Mørser i 1943


21cm Mørser 18 på Straumøya i 1943


Nystøpte kanonstillinger i 1943


Kanonstilling 1 med ammunisjonsbunker til venstre


Sambandspost ved kanonstilling 1


Trapp og nedgang til fjellanlegg fra kanon 1


Kanonstilling 2, helt overgrodd


Feltmessige bunkere ved kanon 2


Nedgang til fjellanlegg fra kanonstilling 2


Kanonstilling 3


Kanonstilling 3 med ammunisjonsbunker


Mannskapsbunker ved kanon 3


Kabelmerkestein utenfor mannskapsbunker kanon 3.
Steinen viser at det går 2 kabeler her. En passerer rett frem mens den
andre svinger til høyre. Den som svinger til høyre kommer fra
mannskapsbunkeren og går til kanonstilling 3.
Disse kabelmerkesteinene var ofte forankret med en wire under slik
at de ikke kunne fjernes fra sin plass.

 

           Fjellanlegget:
           Det ble i 1944 bygd et stort fjellanlegg som skulle være forlegning for
           mannskapene på kanon 1 og 2. Det er en egen inngang fra anlegget og ut
           til begge kanonstillingene. Det er i tillegg en inngang ca. midt i anlegget
           og denne går i retning nord, mot nordbatteriet. Her er det ikke full takhøyde,
           så den var muligens tiltenkt som rømningsvei. Inne i fjellet kan man blant
           annet finne rester av sambandsinstallasjoner, 2 vanntanker på 1700 liter,
           en vedovn og en vedfyrt ovn for matlaging.




Inskripsjon i betongen ved inngang fra kanon 1
"Erbaut 1944 Einheit 35142" "Bygget 1944 Enhet 35142"
Enhet 35142 var "Gesteinsbohr-Kompanie 25"


Inngang med skyteskår, nærforsvar, i front


Nordre inngang


Ett av flere rom i anlegget


Vanntanker, hver rommer 1700 liter


Sambandsinstallasjoner


Kokekar for matlaging

 

           Bombekastere:
           Batteriet var oppsatt med 4 stk. 5cm bombekastere og en av disse ble montert
           i fast stilling, en Ringstand (bunker) med betegnelsen Bauform 206.
           Betegnelsen på bombekasteren var "5cm Festungsgranatwerfer 210".
           Bombekasterne ble brukt som nærforsvar av kystfortet.


Skisse som viser bombekaster plassert på en betongsøyle


Inngang til Ringstand for bombekaster


Mannskapsrom til venstre, bombekaster til høyre.
Bare armeringsjern står igjen, søyla som bombekasteren har stått
på er ødelagt.


5cm Festungsgranatwerfer 210 i åpen stilling

 

           Andre installasjoner:
           Kystfortet hadde 2cm luftvern for å beskytte seg mot luftangrep. Disse stillingene
           er delvis borte i dag. I vestre del av området finner man stillingen for en
           5cm Kwk (Kampfwagen kanone). Kanonen ble brukt som flankesikring av området.
           Batteriet var og oppsatt med maskingeværstillinger og lyskastere.
           Flere plasser kan man se konturene hvor det har vært brakker og mindre bygninger.


Stilling for 5cm Kwk


Ruin/grunnmur etter ammunisjonslager på sørsiden av fortet


Stilling for 2cm luftvern i østre del av fortet.


Betongfundament til 2cm luftvernstilling i vest.

 

 

ã 2006-2016 www.thomaslillevoll.net